Kosthold og arbeidsliv
Hvordan var levemåten med mat og drikke? Kostholdet var avhengig av hva slags ressurser som var tilgjengelig, og kunne derfor variere fra tid til annen, og fra bygd til bygd. Måltidene var faste, og ble delt inn i forhold til arbeidsdagen. Pauser under arbeid ble kalt «pipemål» og var i utgangspunktet røykepause. Jørgen Dahl har beskrevet mattidene i onnetida på Trandemsætra på følgende måte: Morgenmaten var klokka 07.00, frokost 09.30, middag klokka 12.30. Eftasverd var lett mat, som bare ble servert i onnene, og det var klokka 15.30. Kveldsmaten ble servert klokka 19.00. Tidene kunne variere fra gård til gård.
Sorenskriver Hieronymus Bassøe beretter i sin beskrivelse fra 1792 at vanlig mat var flatbrød, grøt og velling. Folk spiste flatbrød fem ganger daglig, og bakte det av havre, bygg og rug. Det ble stekt på takke i grua, mens «kaku» var høytidsmat bakt av hvete, og som regel stekt i bakerovn. Med andre ord var det forskjell på brød og «kaku». Flatbrød hadde stor holdbarhet, og det ble bakt mange leiver i hver omgang.*Bassøe 1977: 18. hefte: 90–92
.jpg)
Denne trebollen er dreiet av Erik Nylenda, som i 1882 ble drept ved en ulykke på saga i Steinbyfossen. Den ble i sin tid brukt som «stoppebolle», og det ble lagt nøster av stoppegarn i den.
Foto: Kjeld Magnussen.
.jpg)
Fiskefat fra Rømskog i glassert keramikk. Midt i fatet ligger smørøyet, og det kalles derfor også dyppefat. Fiskefatet har en diameter på 35 cm, og er trolig fra midten av 1800-tallet.
NF 1908-0021.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
