2679. Kirken og kristenlivet

Rømskogs religiøse profil er formet av beliggenhet, kommunikasjon og folkelynne. Det var lang vei til sentrale autoriteter, noe som bidro til å skape større lokal selvstendighet på flere områder. Siden sognepresten helt opp på 1900-tallet sjelden besøkte annekset i vinterhalvåret, måtte noen av de kirkelige handlinger utføres av bygdas egne folk. Bygda styrte seg selv også på andre måter. Etter hvert som haugianismen gjorde seg gjeldende i første halvdel av 1800-åra, kunne de religiøse ledere innen lekmannsmiljøet opptre mer fritt her enn i mange andre bygder. Vekkelsene skjedde innen kirkens rammer, og det oppsto dermed ingen åpenbare konflikter mellom presteskap og lekfolk. Prestene hadde få innvendinger mot den religiøse praksis i Rømskog, og det var derfor god kontakt mellom presteskap og lekmannsbevegelse. Haugianerne bidro til dette allerede tidlig på 1800-tallet.

Ifølge flere beretninger var rømsjingene mer religiøst anlagt enn folk i Rødenes, og søkningen til nattverd var atskillig større i annekset. Rundt 1900 ble kirken oppsøkt av flere menn enn kvinner, mens flest kvinner gikk på oppbyggelsesmøter.*Sandberg 1918: 73