30310. Hus, hjem og dagligliv

Folk flest hadde ikke mye fritid i det gamle samfunn. Hverdagen dreide seg stort sett om arbeid, daglig brød og familieliv. Etter harde arbeidsdager kunne «kveldssetet» på kjøkkenet være et sosialt høydepunkt med samtaler, høytlesning og ulike aktiviteter blant barn og voksne rundt langbordet. Samtidig var det, som beskrevet i et annet kapittel, stor forskjell på hverdag og høytid. I «hælja» kledde man seg i finklærne, og spiste annen mat enn i «hørdaslaget». Slike markeringer finnes det lite igjen av i vårt moderne konsum- og fritidssamfunn. Det er likevel mange unntak, og man skal vokte seg vel for å «rosemale» de såkalte «gode, gamle dager». Vi har i andre sammenhenger sett hvordan folk flest måtte kjempe mot nød, sult, frost, dårlig hygiene, sykdom, angst for krig og ødeleggelse og mange slags fordommer og sanksjoner. Mennesker fra vår egen tid ville neppe kunne greie å leve noe godt liv i et bygdesamfunn for bare 100 år siden.

Gården, bruket og husmannsstua var egne samfunn, der de fleste levde hele livet. Her ble de født, og herfra ble kista som regel båret ut ved livets slutt. Folk bodde tett innpå hverandre, og barna som vokste opp, fikk en helt annen virkelighetsopplevelse enn de fleste barn i vår del av verden. De så fødsel, sykdom og død på nært hold, og fikk dermed et naturlig forhold til en virkelighet som i våre dager skyves over til sykehus og institusjoner. Derfor fikk de også en helt annet holdning til omsorg og ansvar for hverandre. Det var den gang større sosialt og praktisk fellesskap mellom generasjonene. Selv om det mange steder var trangbodd, var det plass både til gårdens egne folk, og de som kom utenfra. Slike forhold kunne lett skape konflikter og problemer, som vanligvis måtte løses av gårdens egne folk. Også dette var en del av barnas hverdag, og bidro til at de tidlig ble voksne. Barn i det gamle samfunn kalles gjerne «de små voksne», og dette innebar både en sosial medvirkning og en aktiv del i et arbeidsfellesskap.*Eliassen 1984: 4-5