211. Folk og næring
Dette kapittel vil omhandle bygdas befolkningsutvikling og næringsveier fra de eldste tider og frem til slutten av 1800-tallet. Greide bygda gjennom århundrene å brødfø seg selv? Det faller naturlig å begynne med selve bygda og dens muligheter for bosetting.
Rømskog har til alle tider vært den tynnest befolkede bygda i Smålenene. Bebyggelsen er konsentrert til dalførene langs Rømmen/Rømsjøen, Tukuelva og Oselva. Sjøer og vassdrag var i gammel tid de viktigste ferdselsårer, og det var helst her, og på steder med gode næringsmuligheter, at folk bosatte seg. Ved utløpet av Rømsjøen ligger «Utroa» mot Östervallskog i Värmland, mens «Nordroa» er området langs Tukuelva med utløp i Bøvika. Dermed omfatter betegnelsen «ro» et ganske stort geografisk område. Den 22gamle bosettingen fulgte ikke senere tiders administrative grenser, og for å få et fullgodt bilde er det nødvendig å se bygda i et større regionalt og kulturelt perspektiv, som også omfatter svenske grensebygder. Det må med andre ord gjennomføres tverrfaglige, regionale undersøkelser.
.jpg)
For ca. 4000 år siden bodde noen av de første menneskene i Rømskog på denne boplassen ved Sandviksanden. De levde av fangst og fiske, og våpen og redskap var laget av stein. Bosetningene i de østlige bygdene Rømskog, Marker og Aremark var knyttet til løsmassene i elveterrasser og morenerygger langs elver og innsjøer. I dette landskapet er det en kraftig forkastning i retning syd-nord, og boplassene ligger som perler på en snor langs innsjøsystemet i dalbunnen. Bosettere, fiskere og fangstfolk fulgte innsjøer og elver som sto i forbindelse med hverandre. I den eldste tida var det sesongvandring, og boplassene ble bare brukt bestemte tider på året. Bosetningsmønsteret fulgte ikke dagens bygdegrenser, og hele vårt distrikt må derfor sees i sammenheng med tilgrensende landskaper i Akershus, Värmland og Dalsland.
Foto: Truls Nygaard i 1979. ØFB: 80-683.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
