211. Folk og næring

Dette kapittel vil omhandle bygdas befolkningsutvikling og næringsveier fra de eldste tider og frem til slutten av 1800-tallet. Greide bygda gjennom århundrene å brødfø seg selv? Det faller naturlig å begynne med selve bygda og dens muligheter for bosetting.

Rømskog har til alle tider vært den tynnest befolkede bygda i Smålenene. Bebyggelsen er konsentrert til dalførene langs Rømmen/Rømsjøen, Tukuelva og Oselva. Sjøer og vassdrag var i gammel tid de viktigste ferdselsårer, og det var helst her, og på steder med gode næringsmuligheter, at folk bosatte seg. Ved utløpet av Rømsjøen ligger «Utroa» mot Östervallskog i Värmland, mens «Nordroa» er området langs Tukuelva med utløp i Bøvika. Dermed omfatter betegnelsen «ro» et ganske stort geografisk område. Den 22gamle bosettingen fulgte ikke senere tiders administrative grenser, og for å få et fullgodt bilde er det nødvendig å se bygda i et større regionalt og kulturelt perspektiv, som også omfatter svenske grensebygder. Det må med andre ord gjennomføres tverrfaglige, regionale undersøkelser.

For ca. 4000 år siden bodde noen av de første menneskene i Rømskog på denne boplassen ved Sandviksanden. De levde av fangst og fiske, og våpen og redskap var laget av stein. Bosetningene i de østlige bygdene Rømskog, Marker og Aremark var knyttet til løsmassene i elveterrasser og morenerygger langs elver og innsjøer. I dette landskapet er det en kraftig forkastning i retning syd-nord, og boplassene ligger som perler på en snor langs innsjøsystemet i dalbunnen. Bosettere, fiskere og fangstfolk fulgte innsjøer og elver som sto i forbindelse med hverandre. I den eldste tida var det sesongvandring, og boplassene ble bare brukt bestemte tider på året. Bosetningsmønsteret fulgte ikke dagens bygdegrenser, og hele vårt distrikt må derfor sees i sammenheng med tilgrensende landskaper i Akershus, Värmland og Dalsland.

Foto: Truls Nygaard i 1979. ØFB: 80-683.

Logg inn eller kjøp tilgang!

Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …