Rømskog Bygdebok

Skogbruk

Skogen var og er den viktigste naturressurs i Rømskog. Foruten å være jakt- og beitemark, har den fra uminnelige tider gitt råstoff til husbygging, brensel, gjerdefang og never til taktekking. Tømmeret fikk ingen større bruksverdi før sagbruksnæringen for alvor gjorde seg gjeldende fra annen halvdel av 1600-tallet. Da var det mulig å fløte tømmer ut til de store vassdrag, og utenbygds trelasthandlere gikk bevisst inn for å skaffe seg råstoffer til sagbruk ved utløpet av elvene. I vår bygd var det særlig kjøpmenn fra Fredrikshald som overtok de største og beste skogområdene, i første omgang særlig de store skogområdene syd i bygda. Dermed endte flere selveiende bønder som leilendinger og skogsarbeidere. Skogtraktene rundt Rømsjøen har vært eid 48av Fredrikshald-familier i ca. 300 år.*Norløff 1935: 56 Mange av bygdas gårdbrukere ble skogsarbeidere og tømmerfløtere. Dette var sesongarbeid, som kunne gi inntekter ved siden av gårdsdriften. Bønder som fremdeles eide grunn, satt stort sett igjen med mindre drivverdig skog for hjemlige markeder. Det var ikke mange sagbruk, og de eldste kjente kommer til syne i kildene på 1700-tallet. Dette var såkalte bondeeller bygdesager kun beregnet på det hjemlige marked.