Rømskog Bygdebok

Landbruket

Begrepet landbruk omfatter utnyttelse av jord og mark i videste forstand, og gjelder dermed både åkerdyrking og husdyrhold. I Rømskog ga husdyrholdet trolig mer mat enn korndyrkingen fordi skogen var viktigste beitemark. De små åkerlappene med dårlig bonitet ga liten og varierende avkastning, som sjelden eller aldri rakk til selvforsyning.

Før skogen fikk noen virkelig økonomisk betydning, var jordbruk og husdyrhold sammen med jakt og fiske livsgrunnlaget. For å få et inntrykk av tidlig landbruk kan lister over kvegskatt fra 1657 og bevarte tiendelister danne utgangspunkt. Bøndene ga selv oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling, og siden tallene dannet grunnlag for skatteutmåling, 34ble de trolig angitt så lave som mulig. Det er grunn til å tro at misforholdet mellom bøndenes opplysninger og de virkelige tall var omtrent det samme på de fleste gårder, og på samme gård til ulike tider. Derfor kan tallene danne utgangspunkt for sammenligning mellom gårdene, og gi relative opplysninger om husdyr og avlinger. Før 1650 er imidlertid omfanget av land-bruksproduksjonen høyst usikker, mens 1660-åra er bedre dokumentert. Fra da av kom det matrikkeloppgaver over utsæd, avling og husdyrhold. Selv om oppgavene ble satt opp etter skjønn, og bøndene ofte var lite villige til å gi myndighetene alle opplysninger, kan tallene brukes med visse forbehold. Et viktig siktemål med matrikkelen var en revisjon av landskylda for å få en mer rettferdig fordeling av skatter og andre pålegg, og det var derfor i mange bønders egen interesse at opplysningene var så korrekte som mulig. Samtidig ble myndighetenes kontrollapparat langsomt, men sikkert utbedret.