2157. Livets og årets høytider

I det gamle bondesamfunn var det nær sammenheng mellom arbeidsliv, årets festskikker og livets høytider. Arbeidsåret var inndelt i onner vår, sommer og høst, og den rolige tiden om vinteren var viet håndverk, husflid og annet inneliv. Årets merkedager regulerte tiden for arbeid, helligdager og alle slags varsler for liv og virke. Folk skilte nøye mellom «hælj» og «søkn», eller «hørdas», «hårdags»(hverdag). Når det var helg, var folk kledd i fintøyet, og spiste høytidsmat. I «hørdas/hårdaslaget» var det arbeidsklær og hverdagsmat. Når store årlige høytider som jul og påske nærmet seg, måtte ingenting av høytiden tas på forskudd. Det var ikke uvanlig at folk sultet seg litt før julematen ble satt på bordet, slik at festgleden skulle bli desto større. Noen av de samme regler gjaldt for livets høytider, som skilte seg tydelig ut fra hverdagen. Livsløpet begynte med barsel (barns øl) og endte med gravøl, og i mellomtiden var det flere andre begivenheter som konfirmasjon og trolovelse. Fra Rømskog er det så vidt vites, bevart lite tradisjon om konfirmasjon før 1900, men det finnes desto mer materiale om andre markeringer.

Hvordan ble livets og årets høytider feiret i Rømskog, og hva kan våre informanter berette?