1916. Skole og barnelærdom

I størstedelen av perioden dette bind omhandler, var også skolevesenet et pålegg som bøndene måtte bære. I omgangsskoletiden frem til 1860 holdt bøndene skolestue på gårdene, og de måtte betale lønn og underhold til læreren. Skolemateriell, måtte barnas familier selv besørge.

Det var forskjell på by og land, og samtidig kom sosiale ulikheter tydelig til syne i skolestua. Barn med fysiske og psykiske handikap ble vurdert som avvikere, de møtte sjelden noen forståelse, og fikk aldri noen hjelp. Som vi senere skal se, var skolegang ofte lavt vurdert av foreldre som heller ville se barna sine i arbeid enn på skolebenken. Guttene skulle bli familieforsørgere, mens jentenes fremtid var å bli bondekoner og føde barn. Derfor ble skolegang for jenter sett på som noe mer eller mindre bortkastet. Riset bak speilet var krav om bibelkunnskap for å kunne bli konfirmert. I den tiden skriving var et fritt fag, ble enkelte jenter i Høland nektet undervisning i skriving. «De gamle» ville ikke at jentene i voksen alder skulle misbruke skrivekunsten til kjærlighetsbrever «og ani Fanteri».*Krogh 2006: 156