Innredning av bondestua
.jpg)
Dette roskapet fra Oppstua Ringsby sto i den stua som er malt av kunstneren Elmholt i 1904.
Foto: Kjeld Magnussen.
.jpg)
Det var vanligvis ikke faste sengeplasser på gårdene. Husbond og kone («sjølvene») hadde nok sitt eget natteleie, mens folk ellers la seg til å sove der det var ledig plass. Denne høgsenga fra Mellom-Bøen er i tre etasjer, og rommet først og fremst barna i huset og tjenestefolk.
Foto: Kjeld Magnussen.
Skifter og auksjonsprotokoller gir gode opplysninger om innbo, husgeråd, prydgjenstander, redskap, klær med mer. På grunnlag av slike kilder lar det seg langt på vei gjøre å gjenskape bonde- og husmannsstuer på 1700- og 1800-tallet. Når det gjelder gjenstandenes verdi, ble skiftetakstene vanligvis satt lavere enn markedsverdien. Et eksempel på det er auksjonen over innboet på Oppstua Ringsby i 1765. Her innbragte auksjonen verdier for over det dobbelte av skiftetaksten. (Se her). Skifteregistreringene holdt dessuten unna en del gjenstander i påvente av auksjon, eller de ble fordelt direkte mellom arvingene. I noen tilfeller ønsket arvingene å omsette løsøre i rede penger ved offentlig auksjon til felles beste. Derfor må også auksjonsprotokollene vurderes for å få et fullgodt bilde av materiell kultur, og dermed om økonomiske og sosiale forhold på gårdene.
Møbleringen i bondemiljøet var tradisjonsbestemt og konservativ. Kjøkkenet var det vanligste oppholdsrommet, og høysetet var ved enden av langbordet på skrå overfor peisen. Høysetet var den gjeveste og viktigste plassen. Dette var plassen til «sjølvene» på gården, husbond og husmor. Men ved bestemte anledninger kunne setet også overlates til presten og andre standspersoner.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
