Klær

Bassøe gir gode opplysninger om klesdrakt også i vårt distrikt, i alle fall fra bondens og embetsmannens miljø. Samtidig er skifter og auksjoner viktige kilder.

Mannsdrakten besto for det meste av hjemmevirket vadmel og verken. Bare noen få brukte klær som kom utenfra. I tidligere tider var det ifølge Bassøe vanlig med fremmed, grovt klede, kalt «stemet» og «kjærs». Spunnet vadmel av ull kom etter hvert som saueholdet i bygda ble bedre. Grått og hvitt var de vanligste farger i Rakkestad sorenskriveri. Noen steder var enkelte farger mer i bruk enn andre, for eksempel blått som i Rømskog ble brukt på både klær og bohave. Særlig deler av mannens gangsklær var blåfarget, slik det var de fleste andre steder. Også skap var vanligvis malt blå.

Mange bønder dyrket lin til klær. Tilberedning av lin var typisk kvinnearbeid. Etter at linet var skaket med linskaker, ble det heklet. Hekla var en treplate som hadde tett med jernpigger på midten. Ved å dra linet gjennom piggene ble frø, agn og det grove linet fjernet, slik at det fine linet ble igjen. Dermed var linet ferdig til spinning. Denne linhekla er datert 1678, og ble funnet under restaurering av Neri-stua på Vestua-Trosterud i 1953. Initialene er trolig fra Sten Knudsson som da var 28 år og brukte Trosterud.

Foto: Hemming Ringsby.

Barnevotter eller lekevotter i ull fra Rømskog. De er glattstrikket med vrangbord. Det er brukt restegarn, og vottene har forskjellige farger. Høyre vott har eget rom til pekefinger. Vottene har en lengde på 29 cm.

NF. 15391–1257.

Logg inn eller kjøp tilgang!

Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …