Rømskog Bygdebok

Byggeskikk

Byggeskikk og bohave gjennom tidene gir et bilde av økonomisk evne og sosiale ulikheter. Slik historie er samtidig en del av bygdas egenart og identitet. Hus og innredning forteller atskillig om stil, smak og estetisk sans. Påvirkningen fra byer, særlig Fredrikshald, var med på å prege også Rømskogs materielle kulturhistorie. Det var et stort 304sprang fra storgården og den vanlige bonde til husmannsstua. Bygningenes størrelse, innredning og beliggenhet bidro mange steder til å plassere folk på den sosiale rangstigen. Selv om flere bønder utover på 1700-tallet fikk råd til større og bedre hus med flere rom og finere innbo, måtte de likevel kjenne sin plass i samfunnet som «allmuesmenn». Byggeskikk og innredning åpenbarte samtidig ulike former for arbeidsliv og kultur. Arbeid og fritidssysler foregikk stort sett hjemme på gården og i husmannsstua. Mens velstående familier hadde stor husholdning og egne rom for de ulike funksjoner, foregikk alle innendørs aktiviteter hos husmannen stort sett i ett rom. Her var det ikke mye privatliv.

I Rømskog var det som kjent mindre sosiale ulikheter enn mange andre steder. Her var det ingen embetsmanns- og storgårder, og skogen var det felles næringsgrunnlag. Likevel er det også her mulig å øyne visse forskjeller i byggeskikk og innredning i forhold til hvor folk bodde, hvilke inntekter de hadde, og hva slags impulser de mottok utenfra. Noen gårder hadde en større og mer påkostet bebyggelse enn andre, og de fleste husmannsplasser var små og med spartansk 305innredning. Branntakster fra slutten av 1700-tallet kan berette mye om hus og bygningsmaterialer, mens skifteoppgjørene gir detaljerte opplysninger om klær, møbler, bohave, husgeråd, husflidsutstyr, verktøy og redskap. Detaljerte opplysninger om dette finnes i gårdshistorien.