Den store nordiske krig
Som vi har sett, var vi truet av både krig og pest, og det var dessuten uår og dårlige tider.
Hæren ble demobilisert i 1712, og enn så lenge var det fred. Dermed unngikk Norge trolig å bli angrepet av pesten som på den tid 148herjet i Syd-Skandinavia.*Sogner (1996): 90 Men krigerkongen Karl 12. hvilte ikke, og hadde rede planer. Han mislyktes i å slå Russland, og ville nå ta sin andre hovedmotstander, Oldenborg-monarkiet. I 1715 vendte han hjem til Sverige etter vel 15 år på krigsarenaen ute i Europa. Nå ville han erobre Norge som vederlag for alle de tapte svenske provinser i Tyskland. Krigene hadde vært svært ressurs- og blodtappende, men svenskekongen var likevel overmodig og regnet med å ta Norge hurtig og effektivt. Derfor avsatte han bare 7000–8000 mann til angrepet. Fronten i Norge var nå avgjørende, og for første gang på svært lang tid et hovedmål.*Holm (2000): 99 Danmark–Norge måtte derfor ruste opp Norge som krigsarena, og dette gjaldt først og fremst grenseområdene.
.jpg)
Milekart 1775. Kvadratmil nr. 52 og 60 med markering av marsjruta Karl 12. gikk 8. mars 1716 over isen på Rømsjøen. Han passerte Otnestangen, Vemøen, Næsset og Sundsrud på sin venstre side. Dette var dagen før trefningen med oberst Kruse ved Høland kirke.
Foto: Statens kartverk, Hønefoss.
.jpg)
Harry Johannessen på Karl 12.- steinen på Kirkerud, rett øst for kirken.
Foto: Nils Nilssen, 2009.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
