Rømskog Bygdebok

Gyldenløvefeiden 1675–79

Den såkalte Gyldenløvefeiden 1675–79 er oppkalt etter en stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som samtidig var hærens øverstkommanderende. Krigen kalles også den skånske krig og var et storpolitisk oppgjør på den europeiske arena. For Danmark–Norge ble det også denne gang gjort forsøk å ta tilbake tapte landområder fra svenskene. I nyere tid er dette den eneste krig der norske styrker for det meste opererte i fiendeland, selv om grensestrøkene også nå fikk føling med krigens brutalitet. Enkelte norske grensebygder, særlig Rømskog, ble igjen herjet, og alle lag i befolkningen ble rammet. Jørgen Svendssøn, sogneprest i Rødenes, forlangte i 1679 allmuens bevitnelse om hans påkjenninger under krigen. Tingsvitnene berettet at presten i 1676 «aff Fienden bleff berøffvet, Prestegaarden spoleret, al Sæden paa Marchen gandske nedtraaet», og at han i disse år ikke hadde fått inntekter fra annekset Rømskog, ettersom folket der av fienden «er spoleret, oc nu derfor bortfløtt».*SAO. Rakkestad tb. 22/9b–10a. Befolkningen hadde med andre ord 145rømt fra bygda, og skattelistene for de påfølgende år skulle med all tydelighet fortelle om elendigheten. Bøndenes manglende betalingsevne rammet også denne gang alle funksjoner og all vitalitet i bygdesamfunnet.

Det må ha vært en stor lettelse for et hardt hjemsøkt grensefolk at det ble sluttet fred 26. september 1679.