Hannibalfeiden 1643–45

Stattholder Hannibal Sehested har gitt navn til den såkalte Hannibalfeiden, som varte i vel to år og medførte mange byrder for allmuen. Sammenlignet med tidligere konflikter var Hannibalfeiden en «moderne» krig fordi man utnyttet erfaringer fra tredveårskrigen på kontinentet.

Like etter krigsutbruddet i desember 1643, da Sverige angrep Danmark-Norge, ble det dannet et bondeoppbud som grensevern. 138Prosten i Ullensaker, Kjeld Stub, organiserte dette arbeidet. Han var både teolog og ingeniør, og hadde dessuten under tredveårskrigen på kontinentet vært kaptein i den keiserlige hær. Dermed hadde han solid militær erfaring, og samtidig tjent katolske interesser og sviktet egen religion. Etter krigen vendte han tilbake til prekestolen som luthersk prest.

Norske bondesoldater i 1697. Fra venstre står representanter for Smålenske, Opplandske, Vestlandske og Akershusiske regimenter i sine respektive uniformer.

Foto: Forsvarsmuseet.

To infanterister fra tidlig på 1700 tallet. Gevær og uniform hadde soldaten med seg hjemmefra. Eksersisen foregikk på kirkebakken før eller etter gudstjenesten. Våpnene satte de fra seg i våpen-huset (inngangen til kirken) under gudstjenesten.

Foto: Forsvarsmuseet.

Logg inn eller kjøp tilgang!

Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …