Tre svenske angrep 1657–60
Hannibalfeiden var for det meste blitt ført i Värmland, Dalsland og Bohuslän. Krigene 1657–60 skulle ramme Smålenene direkte, og grensebygdene Aremark, Øymark, Rødenes, Rømskog, Berg og Idd var også denne gang de områder som ble hardest rammet av krigshandlinger og videre påkjenninger. Samtidig ble ladestedet Fredrikshald tre ganger angrepet og beleiret.*Norseng/Eliassen, S. G. 2005: 444 ff.
Krigsherrene bak de nye kriger på 1650-tallet nøt godt av erfaringer fra Hannibalfeiden, og soldatene hadde i mellomtiden fått en del eksersis. Soldatene og mange offiserer var norske, og det bidro antagelig til å skape enhet og bedre samarbeid. Det svenske militære, derimot, satset fremdeles på mange utenlandske leiesoldater og profesjonelle offiserer med krigserfaring fra kontinentet. På den tid ble svenskekongens soldater regnet for å være noen av de beste i Europa. For Norges vedkommende var krigen 1657–58 den første i unionens historie som i det store og hele ble utkjempet av norske soldater. Dette var for statsmakten en ulempe fordi bondesoldatene fremdeles var lite motivert for krig. De forsto knapt hvorfor danskekongen måtte erklære Sverige krig. Likevel gjorde de en innsats, særlig i forsvaret av Bohuslän og andre norske landområder.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
