Nisser

Det mest kjente vette på våre kanter er nok nissen. Konflikten mellom hedenskap og kristendom er personifisert i gårdsnissen. Han var haugbonden som en gang i førkristen tid hadde anlagt gården. Gravhaugen hans ligger gjerne på inntunet. Flere steder i Smålenene og ellers på Østlandet, kalles han tuftekall eller tomte, fordi han engang hadde ryddet tomta der husa var tuftet. For øvrig hadde han mange andre navn rundt om i landet, og på Vestlandet er det vanlig å kalle ham «gardvoren». Vi kan møte ham året rundt og i ulike situasjoner.

Gårdsnissen eller tomten har lite eller intet til felles med den såkalte julenissen, som i utgangspunktet var biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia. Han ble forfulgt på grunn av sin kristentro og led martyrdøden omkring år 350. Navnet Nikolaus ble i Danmark forenklet til Nils, som igjen ble til nisse. Etter hvert kom begrepet nisse også til Norge og ble i tradisjonen knyttet til den gamle haugbonden. I Smålenene er det, så vidt vites, ingen tradisjon om kvinnelige nisser.

Logg inn eller kjøp tilgang!

Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …