Rømskog Bygdebok

Svarteboka

Hvem var «kloke folk», og hvordan fikk de sine kunnskaper? Enkelte steder er det bevart såkalte svartebøker og magiske oppskrifter. De inneholder skriftlige trolldomsråd og ulike formler for å kunne besverge og helbrede lidelser hos folk og fe, slik det er beskrevet i kapitlet Sykdom og helsebot. Slike bøker kunne brukes både i det godes og det ondes tjeneste. Bevarte svartebøker er forskjellige i form og innhold, og nedtegnelsene har trolig kommet fra lokale miljøer. Svartebøker er ofte knyttet til presten, og det var ikke alltid like skarp grense mellom kristentro, magi og svartekunster. Det fortelles at enkelte prester både hadde gått den vanlige skolen og den i Wittenberg. Dermed var slike prester også i stand til å mane selveste djevelen, og det finnes flere beretninger om det.

I Rømskog like ved svenskegrensa bodde det en mann som ifølge tradisjonen het Tornelius. Han skal ha gått på skolen i Wittenberg, og kunne dermed mer enn folk flest. En gang sto noen karer og så på Tornelius mens han fisket i en dam. Så lenge karene sto der, fikk han ikke fisk, og de begynte dessuten å slenge fantord til ham. Da ble Tornelius forbannet, og ga seg til å fiske opp lik. Han trakk opp et par, tre stykker, og ifølge tradisjonen var det dalgubber med neversekker på ryggen.*Hult 1937: 65 Slike skremselshistorier skulle åpenbart ha en pedagogisk eller avskrekkende hensikt.