Rømskog Bygdebok

371Målføreprøve fra Rømskog

Ve har hatt seter sjøl, å der var ve mye, fer hamna fer dyras sjyll, at di sku få no mere hamn, fer de var lett dåṭi himme. Du kan kælle setra Båttsetra, fer de ligger i e’en på Båttongen, så de passær te de. Fysst i ju ‘ni måne drog ve dit. Dyra, di dræiv ve; en mann jikk føre, åsså dyra etter, åsså jikk de noen å jaga på etter der til setra. Åsså når ve var kåmmen dit me døm, så lea ve dåm te skæuen, så di skulle få noe å ita. Så kåmm di tebake om kvæll’n sånn ved sæks-syv-tia.

De ve hadde me, de var ette mæir enn de ve bar på nakken – de var fønnæṛṇ te føṭka såm ve måtte ha dit, men ku-kuṭa (?), denn fødde sæ sjøṭ i skæuen, fer de var nettåpp dæffer ve velle ha seter, fer å få hamn te dyra.