Rømskog Bygdebok

363Rømskog på vei til å bli egen kommune

Kommunene rundt om i landet hadde til å begynne med ikke egne lokaler, og møtene ble holdt rundt på gårder og skoler. Kommunelokalene som etter hvert ble etablert, rommet ofte mange ulike funksjoner, kontorer og boliger. Lokalene ble noen steder lenge leid ut til basarer og fester. Dette var særlig merkbart i kommuner med store avstander og dårlige kommunikasjoner.

Etter hvert som kommunen ble en viktig og tydelig institusjon, vokste det i Rømskog frem et stadig sterkere ønske om å bli selvstendig kommune. Saken var lenge forberedt fra Rømskogs side, og argumentene var tungtveiende. Det var lang og besværlig vei til kommunens sentrum, og skatter og avgifter var store i forhold til hva Rømskog fikk igjen. Samtidig var det så å si umulig for de to formannskapsmedlemmene fra Rømskog å få gjennomslag for sine saker. Derfor var det ingen annen vei enn å søke om å bli selvstendig kommune. I herredsstyremøte 24. oktober 1896 kom det første «Andragende» fra de to representantene Nikolai Nilsen og Olaf Kind om «at Anexet Rømskogen kan faa danne egen Kommune med eget Kommunevæsen». Herredet hadde da 1800 innbyggere, og av dem bodde 480 i Rømskog. Bare 30 år tidligere hadde folketallet vært oppe i 2600.