Rømskog Bygdebok

475Etterord

Et hovedmål med historieverket om Rømskog er å skape forståelse for bygdas identitet og tilhørighet. Kunnskap om fortiden er fremtidens byggesteiner. Bygdeboka er således et verktøy for å kunne forstå vår egen samtid og planlegge fremtiden. Samfunnsutviklingen går stadig raskere med nye utfordringer og fare for glemsel. Det er grunn til å minne om at historieløshet er en av vår tids største trusler. Særlig småkommuner utsettes for økende press utenfra. Sterke kommersielle, byråkratiske og politiske krefter arbeider for å skape mest mulig ensartede, sentraliserte enheter, som skal dirigeres i ønsket retning etter konsernmodellen. Effektivitet, kontroll og lønnsomhet veier tyngre enn kulturelt mangfold og trivsel. Storsamfunnets maskiner og de lukkede rom overtar stadig mer av den menneskelige kommunikasjon. Lokalsamfunnets grunnverdier forsvinner lett i slike modeller. – Hva kan historien om Rømskog fortelle om slike utfordringer i en av landets minste kommuner?

Grensebygda ligger i en utsatt posisjon både på grunn av sin beliggenhet i et utkantområde, og fordi kommunen har få innbyggere. Historien beretter om mange angrep utenfra, og at bygda har forsvart seg både mot krigshandlinger og storkommuneaktivister. Rømsjingene er et sta og stolt folkeferd med inngrodd motvilje mot tvang og uniformering. Dette er et vanlig trekk i små kommuner med sterk forankring i egen historie og tradisjon. Folks politiske interesse og engasjement er også et kjennetegn, som ofte mangler i store, upersonlige enheter. Befolkningen i kommuner som Rømskog lar seg inspirere til felles innsats på mange plan.