853. Krigsfrykt i fredstid
Grensebygda Rømskog som i århundrer hadde vært et krigenes landskap, var forskånet for krigshandlinger etter 1814. De påfølgende år var en fredstid med nasjonsbygging til følge.
Dette førte til økt nasjonal bevissthet, og etter hvert ønske om å bryte ut av personalunionen med Sverige. Det dramatiske og historisk avgjørende år 1905 var opptakt til en ny periode i vår historie. Hvilken innvirkning fikk dette på Rømskog?
Også Rømskog var preget av krigsstemningen. Anne Helene som bodde i en fjellhytte ved veien øst for Krok i Rødenes uttrykte noe av stemningen den gang. Hun oppsøkte Nils Krok, og sa følgende:
«Det er paa siste Verdens Tid, Far Krok. Rømsjinga kjører brat og flat, og Bikja gjør Dag og Nat, store Steiner og Rabalder ligger i Veien, slør Bikja, usjamei! Naa ske 200 Mand ut i Rønæs, helt op i Aarskossen has Far Myrvold, ser I Far Krok. Onga mine, døm er blaa og bleike, Hjertefeil og Tæring og Frost i Bein og Synur (sener), saant er entno aa leva taa, ser I Far Krok, men Ers Ongar, døm har nok aa bra Tro, Far Krok, Hester og Krøtter og Mat og Drække og Guds Velsignels, men Guds Naade maa I au be om, I au Far Krok.»*Krogh 2006: 125
Her kom det til syne store sosiale forskjeller, men også Nils Krok måtte be om Guds nåde i en vanskelig tid.
.jpg)
Medlemmer av Gudbrandsdalens Landstormsbatteri hadde kanonstilling på Sundsrud i september 1905. Sersjant Nils Linnerud, i midten var 1. pelotonsjef og bodde hos Nina og Halvor Sundsrud. Til venstre sersjant Olaf Moen, sjef for 2.tropp, og til høyre sersjant Hovden, sjef for 1.tropp. Det var en spent tid mens forhandlingene foregikk i Karlstad. Stor var lettelsen da beskjeden kom om at det ikke ble noen krig. Bildet er trolig fra Gudbrandsdalen.
Eier: Rømskog lokalsamling.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …