151. Folk og næring
I 1900 bodde det ifølge folketellingen 492 personer i Rømskog. Fremdeles var bare under to prosent av bygdas samlede areal oppdyrket mark, mens resten var skog og beitemark. Husdyrholdet var såpass viktig at en del av skogen ble brent for å gi bedre beitemark, slik det ble gjort også i tidligere tider, særlig når det var synkende tømmerpriser.
Ti år senere var folketallet 497, og i 1914 var det i bygda 14 navnegårder og 98 registrerte bebodde hus. Snaut 40 prosent av eiendommene var i bygdefolks eie, mens folk utenfra hadde hånd om drøyt 60 prosent. Bygda var med andre ord ennå ikke herre i eget hus.
.jpg)
Buskapen til Ingeborg og Nils Andersson på Flatahaugen omkring 1930.
Ekteparet kom til Flatahaugen fra Sundbron i Ivarsbyn i 1896. Nils ble i dagligtale kalt «Sundbron» etter plassen han kom fra. Fra venstre: sønnene Paul og Jørgen, videre dattera Tora og Nils. Jørgen var ugift og bodde sammen med sin mor, Ingeborg på Flatahaugen. Da krigen kom i 1940, flyttet de til Östervallskog. Låven på Husa ses i bakgrunnen.
Eier: Rømskog lokalsamling.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
