13Inn i en ny tid; innledning
I perioden ca 1880–1920 var næringslivet i Norge under forvandling og preget av vekst og nytenkning. De tradisjonelle næringer var under omlegging, og det ble etablert nye virksomheter. Både produksjon og konsum av varer økte kraftig.
I skogsbygda Rømskog har det til alle tider vært skapt større verdier fra skogen enn fra åker og eng. Mens jordbruket stort sett gikk til selvforsyning, skapte skogbruket inntekter, og var en grunnvoll i bygdas økonomi. Fremveksten av det moderne samfunn må sees i lys av de økonomiske mekanismer og forvaltningen av kommunen. Hvilke utfordringer fikk den selvstendige Rømskog kommune fra og med 1902?
Perioden 1902–1945
Ved århundreskiftet var folketallet i Rømskog litt under 500, og det var stagnasjon og tilbakegang i befolkningsutviklingen. Et motsatt forløp var det rundt byene og ved de nye industriene ved Glommas munning. Hit kom i åra etter 1860 mange arbeidssøkende fra bygder og svenske grensestrøk, der det var vondt om arbeid. Avsidesliggende bygder søkte gjerne andre veier. I bind 2 av bygdeboka har vi sett hvordan Amerika ble det forjettede land for mange rømsjinger, særlig i perioden 1884–1915. I dette bind skal vi møte noen av utvandrerne på begynnelsen av 1900-tallet.
Tidlig 1900-tall og mellomkrigsåra var en omstillingstid med endringer i både styre og levekår. Det var særlig viktig at Rømskog fra og med 1902 ble egen kommune, og dermed herre i eget hus. Som en følge av dette ble det satset på veistell, skole og helse. Flere oppgaver som nå ble kommunale, hadde tidligere vært private anliggender. Kommunens budsjetter avspeiler aktivitetsnivå og satsningsområder.
.jpg)
Østfolds kanskje vakreste beliggende veikryss ved sørenden av Rømsjøen, der veien fra Rødenes krysser veien til Trosterud og Sverige. Dette ble av veivesenet gitt navnet «Romstårnet».
Det var et navn rømsjingene hadde store vanskeligheter med å godta. Etter en del kontakter med veivesenet fikk det navnet Bekkenga, som stedet hadde hatt i uminnelige tider. Midt på bildet kan man skimte Skillesvika. Etter en tid ble også knausen midt i krysset fjernet.
Kopi fra Indre Akershus Blad 4. mai 1963.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
