894. Rømskog som selvstendig kommune

Vi har i Rømskog bygdebok bind 2 beskrevet vilkåra for kommunedelingen, og hvordan den skjedde. En av grunnene til at det hele gikk så greit, var at felleskommunen var gjeldfri. Men som vi senere skal se, var det enkelte interne forhold som måtte ordnes, før de to kommuner var helt adskilt. Under delingsprosessen ble for øvrig Rødenes og Rømskog enige om fortsatt å ha felles lensmann og prest. Men tanken om å stå på egne ben også her, var ikke fremmed for rømsjingene. Etter at søknaden om deling var sendt til de overordnede myndigheter, «er man kommen paa Tanke om, at Rømskogen Sogn ogsaa i geistlig Henseende skulde blive skilt fra Hovedsognet, og komme til at danne et Præstegjeld i Akershus Amt». Men spørsmålet ble ikke behandlet fordi en slik tilknytning til Akershus innebar at Setskog måtte inkluderes. Dermed var det duket for en kommunal sammenslutning av Setskog-Rømskog, og det måtte i så fall en lovendring til for å overføre Rømskog fra Smålenene til Akershus. Rømskog var lite motivert for en slik endring, og planene om et nytt prestegjeld Rømskog-Setskog ble derfor skrinlagt.*Sandberg 2001: 48–49

Etter 1814 ble liberalisme og frihetsideer et stadig tydeligere trekk i det norske samfunn. Det var behov for selvstendighet både nasjonalt og lokalt. Følgelig var det fra slutten av 1800-tallet en sterk økning av antall kommuner i Norge. Storkommuner var dessuten vanskelig håndterlig med datidens dårlige kommunikasjoner og store avstander.