Hanemordet på Trandem

Indre Akershus Blad kunne 11. september 1909 berette følgende: «Fra Rømskog fortelles en historie om makeløs brutalitet og råskap man skulle tro var utslag av vikingenes barbariske tenkesett, og som man ikke skulle tro være hendt i det 20. århundre.»

På gården Sundsrud var det bryllup mellom husholderske Dina Guldtjernmoen og forpakter Karel Olsen Sundsrud. En del ungdom var møtt frem for å saluttere for brudeparet. På veien hjem kom «salutanterne» forbi landhandler Kind på Trandem. To av herrene ved navn Johan Fleskeslora og Halvor Klubben ga seg til å lade et av geværene, og en tredje Even Nylændet, gjorde noe som ingen i manns minne har gjort. Han gikk inn på en fremmed manns eiendom og bort til hønsehuset og der skjøt han den intet ondt anende hane som gikk der, og det så grundig at denne morgenen ble dens siste.

Etter vel utført «heltegjerning» bega de voldelige hønsejegerne seg til neste gård – Ødemannsgården hvor de hadde tenkt å utføre samme kunststykke, men gårdens eier som var oppe, ble dem var og gikk rimeligvis, med fare for sitt liv, ut og reddet hanen sin.

Hønsemorderen har oppsøkt eieren og bedt om forlatelse, mens de to andre ikke ville det. Den ene skal sogar ha uttalt i en hånende tone, at er det så mye å gjøre med en gammel hane, så skal jeg skaffe en hel kurv full. Han synes med andre ord å være høyst indignert over at han og hans kamerater ikke skal få den fornøyelse å gå omkring og skyte husdyrene deres uten at det skal bli påtalt.

Landhandler Kind skal ha erklært at hvis ikke de to andre karene også kommer og gjør en undskyldning for sin oppførsel, så skal saken bli anmeldt».

101Smålands-Pelle

I Rømskog, lever fremdeles minnet om «Smålandsfanten» eller «Smålands-Pelle». Han gikk rundt med vandringsstav og verktøy til å gjøre innbrudd i nærmeste hytte eller kornbu. Han var nok ingen tater, men en rastløs omstreifer som tok seg til rette der han kunne. Egentlig var Smålands-Pelle en harmløs fyr som stjal fra de rike og stundom ga til de fattige. Han virket på begge sider av grensa, og ble dømt flere ganger. Hans virkelige navn var Johan Alexander (Sander) Eriksson, og han var født i Småland i 1879. Han var bare 14 år gammel da han startet sin omstreiferkarriere i 1893. Barndomsminnene var vonde, og han måtte tåle mye juling. Han og stefaren kom ikke på bølgelengde. Smålands-Pelle var åpenbart en vilter krabat med stor eventyrlyst. Han ble etter hvert stor og kraftig, og fikk dårlig rykte. Hans mange meritter førte til fengselsopphold, og han rømte så snart han fikk anledning. Han var både smart og humoristisk, og hadde moro av det avisene skrev om ham. Men han var fryktet av folk flest, og ingen ville gi ham husrom. Ifølge Jørgen Ringsby var Ringsby det første sted i Norge han overnattet. Han var rundt 20 år gammel da han kom hit første gang.