772. Utvandring

I Rømskog var skogen ikke bare viktigste råstoffkilde, men også den fremste levevei. Lønnet arbeid i skogen og fløyta var sesongbetont, og det var mange om beinet. Når det ikke var arbeid å få, reiste mange unge menn ut av bygda, og få nye kom inn. Befolkningsutviklingen i perioden 1865–1900 forteller noe om det. I løpet av disse 35 år var folketallet sunket fra 606 til 492, en reduksjon på over 18 prosent. Dette var en dramatisk nedgang, som illustrerer det ensidige og konjunkturømfintlige arbeidsmarked. Samtidig var det som vi har sett, lite jord å få tak i, og både arbeids- og eiendomsmarkedet bidro til å presse folk ut av bygda. Det som tiltrakk, var mulighetenes land på andre siden av Atlanterhavet.

I forrige bind av kulturhistorien er det beskrevet hvorfor og hvordan mange søkte til Amerika for å skape seg en ny fremtid der. Utvandringen fra Rømskog fortsatte også etter 1900, og flere rømsjinger gjorde lykke i det nye landet. Som kjent emigrerte de fleste til Minnesota, Dakota, Iowa og Wisconsin. Noen dro til Canada.