462Biblioteket som arena for kultur
Biblioteket kom i fastere former ved at Mari Haukvik ble ansatt som bibliotekar på deltid fra 1. januar 1972.*Rømskog kommune: Form.sk/herr.styreprot. 1967–77, pag. 137 Samtidig var det fortsatt godt samarbeid med Østfold fylkesbibliotek gjennom «Bokbussen». Ifølge den nye bibliotekloven måtte det fra nå av avsettes fast lønn, og det ble vedtatt egne vedtekter. Biblioteket var for øvrig i kraftig oppgang med økende besøk og mange utlån. Biblioteket fikk i 1975 utvidet sin åpningstid til 10 timer i uka.*Rømskog kommune: Form.sk/herr.styreprot. 1967–77, pag. 252 Året etter ble bibliotekaren sekretær for kulturstyret, men uten stemmerett.*Rømskog kommune: Form.sk/herr.styreprot. 1967–77, pag. 292
.jpg)
Mari Haukvik var bibliotekar fra 1. januar 1972 til 1. januar 1988. Hun har i fritiden utført et stort og uegennyttig arbeid til beste for kulturlivet i bygda.
Eier: Rømskog lokalsamling.
I 1987 ble stillingen som biblioteksjef og kultursekretær utvidet til 50 prosent for begge. Mari Haukvik sa opp sin stilling som biblioteksjef/kultursekretær sommeren 1987 med fratredelse 1. januar 1988. Etter andre gangs utlysing av stillingen, hadde det meldt seg ni søkere, men ingen med bibliotekfaglig bakgrunn. Kommunen søkte Statens bibliotektilsyn om dispensasjon, som ble innvilget for to år. Bjørn Tørnby ble tilsatt for to år.*Rømskog kommune: Kommunestyrets møtebok 1987, sak 28/87, 57/87
.jpg)
Russeren Aleksej Perminov, født 4. oktober 1922, trekker te på sin russiske samovar. Forstmester Ole J. Skattum reddet trolig livet hans idet han lot ham få jobb, angivelig som polsk tømmerhugger, og holdt ham skjult i Sundsrudskogen. Tyskerne tok Perminov som russisk krigsfange allerede da de angrep Russland i 1941. Han ble i krigens siste fase sendt til Norge og kom til Rømskog. Han unngikk repatrieringen i juli 1945. Det vil si hjemsendelse til Sovjetunionen. Han fryktet at hjemsendelse ville bety tiltale for landssvik mot det sovjetiske systemet og likvidasjon. Derfor skjulte han seg i Rømskog.
Perminov fullførte sin utdannelse i Norge etter krigen og er norsk filolog og språklærer. Han har virket innen akademia. Han arbeidet i en årrekke som språklærer ved forsvarets russiskkurs, og senere som amanuensis innen sovjetisk litteratur ved Universitet i Oslo.
Foto: Per Erik Nilssen, 1996.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …
