Rømskog Bygdebok

335Offentlige pålegg og sunnhetskommisjoner

Med et organisert helsevesen kom det mange offentlige pålegg og tiltak for å begrense skadevirkningene av sykdom og epidemier. Et av dem var karantene. Sent på høsten 1710 kom det melding om pesten som lenge hadde herjet i Baltikum og nå var kommet til Sverige. Derfor kom myndighetene 4. desember samme år med en ny forordning om ferdsel over grensa. Det ble nå innskjerpet at ingen fra Sverige fikk krysse grensa til Norge uansett hvilke ærender de måtte ha. De som likevel prøvde seg, skulle drives tilbake med makt. Grensevakter og andre som oppdaget overtrederne, måtte hverken snakke eller ha noen som helst samkvem med dem. De skulle holde seg på 10–12 skritts avstand, og «enhver af voris Undersaatter» hadde plikt til å skyte ned svensker som nektet å gå tilbake over grensa. Deretter skulle legemet graves dypt ned i jorden på samme sted som det var falt. Ingen måtte berøre liket eller klærne, for der satt smitten. Etter at hullet i bakken var gravd, skulle den døde kroppen veltes frem med stenger inntil den falt ned i graven, «og da strax med den opgrafene Jord at bedeckis og skiules». Svensker og andre utlendinger på ulovlige veier over grensa, var med andre ord fritt vilt. Det er i kildene ikke registrert noen episoder i Rømskog, skjønt det kan ha forekommet hendelser utenfor myndighetenes mulighet for kontroll.

De eneste som fikk passere grensa fra Sverige, var trompetere eller tamburer. Når slike kurerer kom for å overlevere brev, skulle de ikke hindres. Det var likevel viktig å påse at budbringeren ikke kom noen gård eller vaktpost nærmere enn 20 skritt. Han skulle legge fra seg dokumentene på et anvist sted, og deretter straks gå tilbake til Sverige. Den som hentet brevene, måtte ikke berøre dem, men ta dem opp med en kløftet stang eller en tang. Deretter skulle dokumentene røkes med einerbær eller ris fra einerbær før de kunne leveres til nærmeste kommandant.