Rømskog Bygdebok

Jakt og fiske

Jakt og fiske har til alle tider vært en uløselig del av Rømskogs utmarksnæring. Elgjakt er fremdeles en stor begivenhet i lokalsamfunnet, og er nok i våre dager mer sosialt og kulturelt enn økonomisk fundert. Den betyr mye for rekreasjon, vennskap, samarbeid og friluftsliv. Elgjakta i Rømskog sveiset bygdefolk sammen. Man gikk mann av huse, og tok jakt som ferie. «Året i Rømskog var delt inn i før og etter elgjakta.» Johs Ramberg forteller at da biskop Per Lønning var på besøk i Rømskog, var det en som foreslo å flytte kirkeåret slik at det falt sammen med elgåret. Dermed ville det bli lettere å holde styr på tidsregninga. «Han visste godt at det var andre søndag før elgjakta, men kunne ikke holde styr på hvilken søndag i trefoldighet det var».*Ramberg, Johs., november 2004

Under alle omstendigheter måtte alle avtaler som skulle inngås om høsten ta hensyn til jakttidene. Jakt er et felles anliggende, som bidrar til å samle bygda. I de senere år har grunneierne sørget for å få et bedre økonomisk utbytte ved å leie ut jaktrettigheter. Dermed kommer det også en del utenbygds jegere hit. Hvert år går vel 150 personer på jakt i Rømskogs skoger.*Skogen i Rømskog 1989: 28 Nordre Rømskog Jeger- og Fiskerforening reiste i 1968 spørsmål om å begrense deltagelsen av fremmede på elgjaktlaget. De ble på demokratisk vis enig om å la grunneierne få siste ord i saken.*Indre Akershus Blad 26/9 1968