Rømskog Bygdebok

Kirken

Kirken er fremdeles en religiøs og sosial møteplass med stor symbolkraft når det gjelder bygdas identitet. Et anliggende for innføring av kommunalt selvstyre var å få kirken i kommunalt eie, og ta vare på den. I etterkrigstidens oppbygging og modernisering av samfunnet fikk kirken høy prioritet. Rømskog kirke var som nevnt i privat eie frem til 1850, da kommunen etter initiativ av sogneprest Kristian Eilert Rasch kjøpte kirken tilbake for 250 spesidaler.*Rømskog kirke (uten år og forfatter): 3 Utg. av Rømskog Menighetsråd Etter den tid har kommunen hatt ansvar for drift og vedlikehold.

Høsten 1948 vedtok kommunen å engasjere arkitekt til å lage en restaureringsplan for kirken. I samsvar med planen skulle det foretas utvendig reparasjon.*Rømskog kommune: Form.sk/herr.styreprot. 1948–1958, pag. 24 En egen komité ble nedsatt med fullmakt til å forestå arbeidet. Sommeren 1953 vedtok kommunen å restaurere kirken utvendig og innvendig for inntil kr 65 000.*Rømskog kommune: Form.sk/herr.styreprot. 1948–1958, pag.180 I budsjettet for 1952–53 var det avsatt 17 000 kroner til restaurering, og dette var mulig fordi kommunen kunne utligne kr 61 000 mer i skatt enn forrige budsjettår. Både formue og inntekt økte sterkt blant skattyterne. Ligningen for 1952–53 viste ca 44 prosent økning i formuene, og vel 40 prosent i den skattbare inntekten. Samtidig ble skatteprosenten senket fra 15,5 til 15.*Indre Akershus Blad 6/6 1952 Det var med andre ord en god økonomi både blant innbyggerne og i kommunen. Det ene var en følge av det andre, og denne gang var det altså til kirkens gavn.