Over Rømsjøens stille vover

lyder søndagsklokkeklang

ifra kirken hvor de sover,

de som vandret her en gang.

Oldtidssagnet kan fortelle

efterslekten litt om dem,

som fra først kom over fjellet

for å bygge seg et hjem.

På det svenske adelsslottet

tjente fattig nordmanns sønn,

men se slottets unge datter

skjenket ham sin tro i lønn.

De om fremtidslykke drømte

tenkte ei på rang og stand

og tilslutt de sammen rømte

havnet her ved Rømsjøens strand.

Og han jaget vildt i skogen

fanget fisk ved sjøens bredd.

Felles dyrket de opp jorden,

som gav brød i nøysomhet.

Her de ryddet og de bygget

første hus i skogens fred.

Torbjørn har en fremtid trygget

for sin slekt i tusen ledd.

Om et navn de sammen talte,

da stuen stod der fin og ny.

De ble enige og kalte

hjemmet sitt: Torbjørneby.

Vi ser at efter slekten finnes

her på. Rømskog dype spor.

Ærbødig fedrene vi minnes.

Her vi står på heilig jord.

Over Rømsjøens stille vover

lyder søndagsklokkeklang,

ifra kirken hvor de sover,

de som vandret her engang.