13Innledning
Dette første bindet av Rømskog bygdebok tar for seg bosettingen og næringslivet i bygda og viser hvordan gårdene rundt Rømsjøen utviklet seg gjennom århundrene og ga livsgrunnlag for menneskene som bodde her.
Jord- og skogbruk har vært grunnlaget for bosettingen og har fått stor plass i boka. Sag- og kvernbruk og forskjellige håndverk har vært viktig for noen, men må likevel ses som binæringer i forhold til landbruket. Først på 1900-tallet fikk Rømskog andre næringer og virksomheter av betydning.
MERK: Kartet viser opprinnelige gårdsnummer. Etter sammenslåingen med Aurskog-Høland har alle gårdsnummer fått et 2-tall foran. Tidligere gnr. 76 er nå blitt gnr. 276.
Personnavn
Fram til slutten av 1800-tallet brukte folk i Rømskog navneskikken som var vanlig på landsbygda. Folk hadde ikke slektsnavn eller etternavn som gikk i arv fra generasjon til generasjon. Personnavnet besto av to ledd, nemlig fornavn og et navn avledet av farsnavnet (patronymikon). Knut Olsen og Kari Olsdatter hadde altså en far som het Ole.
Ofte ble stedsnavn føyd til navnet, og navnet skiftet når de flyttet til en annen gård eller plass. Dette var altså ikke et slektsnavn, men viste hvor folk bodde, som en adresse. 14Noen kunne derfor ha mange «etternavn». Dette skapte etter hvert problemer i mange sammenhenger, og i 1923 ble derfor faste slektsnavn lovfestet (Lov om personnavn 9. februar 1923).
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …