Rømskog Bygdebok

Korn på gården 29. januar

3 t. havre

1 t. bygg

1 t. blandingskorn

1 t. rug

Videre kan nevnes tavle i høysetet, et sølvstøp verdsatt til 2 rdl og tre sølvskjeer til 2 rdl 1 ort. Boet eide også halvparten i ei bekkekvern med redskap.

Enkemannen Tøger Olsen ba om at løsøret ble solgt ved auksjon, slik at han kunne betale gjelda. Auksjonen ble holdt 21. mars og innbrakte over 190 rdl, som var 65 rdl mer enn vurderingsmennenes takst ved registreringen.

Ved auksjonen kjøpte Tøger selv hesten og to av kuene, oksekalven, spekalven, 5 voksne sauer, 5 unge sauer, 1 ung geit og de 3 resbit bukkene. Han kjøpte også alt kornet unntatt ei tønne blandingskorn, en del gårdsredskaper og innbo, og han sikret seg også sølvstaupet og sølvskjeene.

593Høgsetetavla kjøpte Ole Haukenes for 2 rdl 17 skilling, og halvparten i bekkekverna kjøpte Tore på Nedstua Ringsby. Da gjeld og skiftekostnader var betalt, var det 50 rdl igjen til deling mellom enkemannen og barna. Guttene fikk hver 10 rdl og jenta 5 rdl.

Da boet skulle gjøres opp, leverte Tøger Olsen to merkesedler til skifteforvalteren, som bevis på at boet hadde penger til gode for tømmerleveranser til eierne av Ringsby. Ifølge Tøger hadde han bare fått betalt for halvparten av det han hadde til gode for hogst og drift. Kontraboken som eieren Mossencrone oppbevarte, viste dette, fremholdt Tøger. Mossencrone var en av arvingene etter Thomas de Blixenschiold og står som eier av halve Ringsby fram til 1764.

Skifteforvalteren tok nå kontakt med Mossencrone, som i to omfattende brev redegjorde for saken. Vi får nå vite at etter sedvane skulle de to leilendingene på Ringsby levere halvparten av tømmeret, som de hadde drevet ut av Ringsbyskogen, til hver av de to eierne av Ringsby.

Ifølge Mossencrone hadde Tøger Olsens medbruker «den listige Tor Ringsbu», skapt problemer for Tøger, slik at Tøger bare fikk betalt for halvparten av tømmeret han hadde drevet fram. Tor hadde nemlig levert alt sitt tømmer til Peter Blix, og Mossencrones «tåpelige» tømmermerker hadde overtatt Tøger Olsens ene halvdel, slik han skulle gjøre, men altså ikke Tors ene halvdel.

Mossencrone var slett ikke fornøyd med denne måten å levere tømmer på «som aldri hadde vært brukelig verken i forfedrenes eller Blixes og min eiendomstid». Og Mossencrone var også forundret over Blixes atferd, dersom han, ifølge Tøger Olsens beretning til meg, skal ha svart at han hadde gitt Tor Ringsbu betaling for alt det han hadde utdrevet, og at han derfor ikke ville godtgjøre Tøger det ringeste».

Og Tor Ringsbus hensikt viste seg snart, sier Mossencrone videre. For da Mossencrone med lensmannens hjelp ønsket å utsi Tor Ringsbu fra sin eiende halvdel i Ringsby, sier Tor at den halvpart han påbor, tilhører Blix, som han hadde levert alt sitt frembrakte tømmer til, og at den del Tøger brukte, tilhørte Mossencrone, og som Tøger hadde levert sitt sagtømmer til.

«Således krøp ræven af hulen», sier Mossencrone i brevet til skifteforvalteren. Tor hadde en ond hensikt med dette delingspåfunnet. Men han hadde ingen rett til å dele Ringsby mellom Blix og Mossencrone, selv om Blix var enig, for på den måten å få den beste halvdelen av gården når det gjaldt jordvei og husebygninger. «Det vet jeg for visst», sier Mossencrone, at dersom jeg ikke forleden år hadde solgt eiendommen, da skulle jeg nok ha lært Tor Ringsbu til å kvede en annen tone».

Mossencrone mente nå at Blix måtte betale Tøger for tømmerleveransene i 1763 og 1764. Men skifteforvalteren sier at dette fikk bli en sak mellom de to eierne. Tøger skulle ha vel 22 rdl for denne andre halvparten av sitt tømmer. Men Tøger skyldte Mossencrone 5 rdl for varer han hadde mottatt, slik at Tøger skulle ha 17 rdl.

Tøger Olsen giftet seg med enka på Raknerud i Båstad og flyttet fra Rømskog, og Gudmund Ingvaldsen overtok nå som leilending på Ringsby. Gudmund hadde tidligere brukt Ramberg, som hadde samme eiere som Ringsby.

Gudmund Ingvaldsen d. 1779
Gift med Berte Larsdatter
Barn:

1. Tor, gift og bor på gården

2. Anders f. ca. 1763

3. Lars f. ca. 1768

4. Maria, gift med Torkild Tørnby

5. Marte, gift med Anders Knutsen Steinby

594Gudmund døde i 1779, og 1. oktober ble det foretatt registrering i boet.

Husdyr

1 sort hest 15 år gammel, halvparten i en ung hest som Gudmund hadde eid sammen med sønnen Tor, 1 ku kalt Rødside, 1 risbit bukk, 2 unge bukker, 2 voksne geiter, 2 geiter, 1 liten geit, 1 kje, 6 voksne sauer, 4 lam og 2 værlam

Av redskaper kan nevnes en malt kirkeslede, en båt, tredjeparten i en fossekvern med tilhørende redskap og en håndkvern. Halvparten i ei stor gryte ble vurdert til hele 4 rdl.

Gjeld og utgifter til sammen 64 rdl 1 ort 8 skilling. Utgiftene oversteg formuen med 6 rdl 16 skilling.

Siden ingen av kreditorene hadde forlangt boet til auksjon, måtte kreditorene få dekket sitt tilgodehavende av boets løsøre, og resten hos enken og arvingene. Tor Ramberg som hadde over 42 rdl til gode, tok med seg størsteparten av boet, blant annet hesten, ei kvige og tre bukker, Brochmans huspostil, Det nye testamente, tredjeparten i en fossekvern med tilhørende redskaper, som boet eide sammen med Gulbrand Haukenes. Han tok også med seg gardinene som hang i den vestre stua og den malte høysetetavla.

Alle kreditorene fikk fullt utlegg for sine fordringer, men det ble ikke noe i arv til enke og barn.

Gudmund Ingvaldsen ble etterfulgt av Anders Olsen, som døde 1790.

Anders Olsen d. 1790
Gift med Mari Torkildsdatter
Barn:

1. Ole f. ca. 1787

2. Anne f. ca. 1789

Skifteregistreringen etter Anders ble foretatt 11. februar 1790.

Husdyr: 1 gammel muset hest, 1 oksekalv 1 år, 1 liten bingekalv, 2 sauer, 1 liten vær og 1 liten bukk

Husdyr, innbo og gårdsredskaper ble taksert til vel 20 rdl. Ved auksjon 15. april 1790 ble løsøret solgt for over 26 rdl.

Når auksjons- og skifteomkostningene var dekket og boets gjeld var trukket fra, var det bare 3 ort og 23 skilling igjen til enka og de to barna. Og siden barna «aldeles trenger til 595moderens pleie og omsorg», så ble enka tillagt barnas andel.

Hemming Eriksen kom til Ringsby i 1788. Den første tinglyste bygselseddel fikk han i 1810 av eieren Carsten Tank. Kontrakten ble fornyet for tre år i 1819.

Hemming Eriksen f.ca. 1760 på Haugerud i Rødenes
Foreldre Erik Kristensen Haugerud og Berte Hemmingsdatter, Mellem-Degnes
Gift i 1788 med enke Ragnild Torsdatter Ringsby f. ca. 1761
Barn:

1. Erik f. 1788 d. 1790

2. Kristine f. 1791 d. 1792

3. Tor f. 1793

4. Rasmus Kristoffersen f. ca. 1786, Ragnhilds sønn i første ekteskap

Bodde her i 1801

Tjenestepike Berte Ingebretsdatter 23 år.

Enkemann Steen Knudsen 71 år levde av almisser.

Sønnen Tor Hemmingsen etterfulgte foreldrene som leilending på Oppstua Ringsby.

Tor Hemmingsen Ringsby f. 1793 d. 1872
Foreldre Hemming Eriksen og Ragnhild Torsdatter
Gift i 1819 med Mari Eriksdatter Tukun f. 1797 d. 1885
Barn:

1. Erik f. 1819

2. Erich f. 1821, gift med Andrine Engebretsdatter Sletner

3. Kristine f. 1822

4. Kristian f. 1824

5. Andreas f. 1826, gift med Anne Kristine Halvorsdatter Trosterud. Gift 2. gang i 1862 med Maren Svendsdatter Kåtorp

6. Ole f. 1828 d. 1912, leilending på Oppstua Ringsby

7. Ragnhild f. 1831, gift med Andreas Olsen Morstad-Søby

8. Halvor f. 1833, Holmedal i Sverige

9. Anne f. 1836, gift med Johan Halvorsen Sundsrud

10. Kristian f. 1839

11. Kristine f. 1842, gift med Markus Jørgensen Tukun

Sønnen Ole Torsen overtok bygsla etter faren. Ole giftet seg i 1861, men hadde ikke tatt over i 1865. Ole brukte da gården «i forening med faren, samt skogbruksdriver». Før 1875 hadde Ole tatt over bruken av gården. Ole ble kalt «leilending og skogfullmektig» i folketellingen 1875.

Husdyr i 1865 var 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 10 geiter. Utsæden i 1875 var 1⁄2 t. hvete, 1⁄4 t. rug, 1 t. bygg, 3 t. havre og 5 skålpund grasfrø og 4 t. poteter.

Ole Torsen f. 1828 i Rømskog d.1912
Foreldre Tor Hemmingsen og Mari Eriksdatter
Gift i 1861 med Olea Johansdatter Ous f.1835 i Rømskog
Barn:

1. Maren Augusta f. 1861

2. Johan f. 1863 d. 1946

3. Thor f. 1866 d. 1950

4. Hemming f. 1869 d. 1935

5. Olaf f. 1871 d. 1936

6. Anne f. 1874 d

7. Mari f. 1874 d. 1875

8. Mari f. 1877

Tjenestefolk i 1865

Aron Eriksen (f. 1841 d. 1901) født i Holmedal i Sverige

Mina Torkildsdatter 26 år født i Rødenes

Andre som bodde her da folketellingen ble tatt opp i 1875

Mari Eriksdatter, husfarens mor, føderådskone.

596Martinius Andreassen, husfarens brorsønn, tjenestegutt f. 1858
Halvor Torsen, husfarens bror, bor i Holmedal sogn i Sverige, hvor han er gårdbruker/leilending
Halvors kone Karoline Torsdatter, f. 1839 i Setskog
Barn;

1. Karl Hemming Halvorsen f. 1869 i Rømskog

2. Gjørgine Mathilde Halvorsdatter f. 1874 i Holmedal

Ole flyttet til Trosterud i 1884, og Markus Olsen på Trosterud overtok som «gårdbruker og leilending» på Oppstua Ringsby. Markus bodde på Trosterud fra han ble født til han flyttet til Ringsby i 1884, unntatt i 1865-67, da han bodde på Haukenes.

Markus Olsen f. 1842 på Trosterud d. 1934
Foreldre Ole Jørgensen og Kristine Olsdatter
Gift i 1872 med Caroline (Lina) Jensdatter Flaten f. 1847 d. 1919
Barn:

1. Constanse Marie f. 1872 d. 1872

2. Ole f. 1874 d. 1940, ugift

3. Jens f. 1877 d. 1957, ugift

4. Klemet f.1879 d.1946, gift med Augusta Eriksen Nedre Ringsby

5. Constanse Marie f. 1880 d. 1882

6. Torvald f. 1883 d. 1964, gift med Maren Strand, Rakkestad

7. Martinius f. 1885 d. 1964 (se 274/22)

8. Anton f. 1887 d. 1974 (brukte Ringsby)

9. Jørgen f. 1890 d. 1983 (se 267/15)

I 1900 var Olga Andreassen tjenestejente på Oppstua Ringsby. Hun var født i 1878 i Sverige og drev med hus- og fjøsstell, står det i folketellingen.

Anton Ringsby overtok etter Markus Olsen.

Anton Ringsby f. 1887 d. 1974
Gift med Alma Pedersdatter fra Ivarsbyn f. 1894 d. 1967
Barn:

1. Magne f. 1923 d. 2001

2. Henry f. 1924

3. Mary f. 1926 d. 1926

4. Karoline f. 1926 d. 1927

5. Thore f. 1929

Familien flyktet til Sverige f. 1943 og har siden bodd i Östervallskog.

I 1906 ble Ringsby delt i fire deler (Se under Eiere). Real Tukken overtok Øvre Ringsby bnr. 2, med 2234 dekar skog.

Margrethe Tukken arvet Øvre Ringsby etter sin far Real Tukken. Hun var gift med Adolf Bredo Fossum Berg. Berg kjøpte Krosby i Aremark, hvor de bodde. Berg var distriktslege i Aremark. Bredo Berg eide også Søndre Vortungsneset gnr. 267/27 og Trandem skog gnr. 273/11, som han kjøpte av sin svigerfar, og skogeiendommer i Aurskog-Høland, Aremark og i Näsinge i Sverige.

Innmarka er i dag på ca. 15 dekar og brukes til hestebeite. Den gamle hovedbygningen på Øvre Ringsby ble revet i 1950, og det er oppført nytt våningshus på samme tomt. Sidebygningen er fra ca. 1900, stabburet 1965-68, låve 1948, finsk badstu 1953, garasje ca. 1950 og hytte 1907 og 1948. Det har vært sagbruk sør for husa. Saga ble drevet med vannturbin og hadde to sagblad.

Adolf Bredo Fossum Berg f. 1869 i Vinger d. 1940
Gift med Margrethe Tukken Opsahl f. 1871 i Rødenes d. 1943
Barn:

1. Realf f. 1901

2. Elsa f. 1906

3. Ellen Margrethe f. 1910

597 I 1944 fikk sønnen Realf Berg skjøte på Øvre Ringsby, Vortungsneset syd 67/27 og Trandem skog 73/11 for åsetesverdi 95 000 kr. Realf Berg var lege som sin far og arbeidet på Rikshospitalet og på flere andre sykehus, og han bodde ikke fast på Ringsby før i sine siste år.

Realf Tukkun Berg f. 1901 d. 1969
Gift med Aslaug Ragnhild Ruud f. 1904 d. 1942
Barn:

1. Kari Margrethe f. 1937 (se 276/2)

2. Roald Bredo f. 1937

Roald Berg overtok Øvre Ringsby i 1969 etter sin far, og han flyttet til Ringsby. Roald Berg overtok samtidig Søndre Vortungsneset gnr. 267/27, og i 1984 arvet han skogeiendommen Bråtehøyden gnr. 2147/10 på Setskog. De tre eiendommene har et totalareal på 6047 dekar. 5689 dekar er produktiv skog.

Roald Bredo Berg f. 1937
Gift med Signe Elisabeth Lund f. 1936. d. 1998.
Foreldre Gutorm Lund og Anna Karoline Mo.
Barn:

1. Cato Bredo f. 1963

2. Roald Peder f. 1965, samboer med Nina Pedersen

Sønnen Cato Bredo Berg overtok Ringsbuly 77/7 i 1994, og i 2004 Øvre Ringsby 77/2 og Søndre Vortungsneset 67/27.

Cato Bredo Berg f. 1963
Gift med Nina Malnes f. 1969
Barn:

1. Marcus Bredo f. 1997

2. Celine Elisabeth f. 2001

Sønnen Roald Peder Berg overtok Bråtehøyden gnr. 147/10 på Setskog i 2004.