Langemyråsen
Langemyråsen lå kanskje i det myrlendte område sør-øst for tunet på Søndre Myrvold. Plassen er nevnt første gang i 1755, da Brynild på Østre Tårnby solgte plassen eller ødegården Langemyråsen til sin svoger Anders Rasmussen. Anders hadde ryddet plassen og bygd hus her. Anders betalte 60 rdl for plassen, som ble tillagt rett til havn og ved i Tårnbyskogen.
Brynild sier videre i skjøtet til Anders at dersom noen av hans arvinger skulle oppløse dette kjøpet og få medhold av retten, skulle Anders ikke bare ha tilbake kjøpesummen med renter, men de skulle også erstatte ham for arbeidet han hadde nedlagt på bygninger, åker og eng.
Jørgen f. 1754
Erik f. 1756.
Husdyr
1 ku, 1 kalv, 3 geiter, 3 yngre geiter, 2 unge bukker, 3 sauer og 2 værer.
Enken anmeldte at hun hadde til gode 11 rdl hos Rasmus Tørnby og Rasmus Tukun. Samlet inngjeld (formue) 26 rdl.
Boets gjeld
Anders Kirkerud |
15 rdl |
Rasmus Tørnby |
6 rdl |
Berger Trandem |
4 rdl |
Skifteomkostninger |
5 rdl |
485Mari Eriksdatter og Ingvald Torsen eide nå Langemyråsen. Men allerede i 1758 fikk de kontrakt på plassen Myrvold av Rasmus Halvorsen på Østre Tårnby. For 3 rdl i året skulle de få bruke Myrvold på livstid. Men Mari og Ingvald ble boende på Langemyråsen til 1764, da Ingvald Torsen, med velbetenkt hug og sinn og med sin kjære hustru Mari Eriksdatters råd og samtykke, solgte Langemyråsen til Rasmus Jørgensen og hustru Berte Jansdatter på Østre Tårnby. Rasmus betalte 88 rdl, som Ingvald brukte til å betale sin «salige formands gjeld».
Ingvald og Mari ble nå husmenn på Myrvold. Mer om familien under Myrvold.
Vi hører ikke mer om Langemyråsen før i 1799, da Rasmus Jørgensen selger halve Østre Tårnby til sønnen Jørgen Rasmussen for 698 rdl. Året etter selger han Langmyråsen til sønnen Jørgen for 88 rdl.
Rasmus og kona Berte Jansdatter inngikk samtidig kontrakt med sønnen Jørgen om føderåd. For salgssummen 88 rdl skulle Jørgen gi foreldrene førnøden underholdning, både i sunne og syke dager. Dersom Rasmus og Berte ikke skulle bli fornøyd med omsorgen, skulle de ha rett til å leie ut plassen Myrvold til fremmede eller få utbetalt de 88 rdl. Når de begge var døde, skulle plassen være sønnens «odelige eiendom». Jørgen skulle uten omkostninger for de andre arvingene bekoste foreldrenes begravelse.
Dette er siste gang vi hører om Langemyråsen. Plassen ble lagt til Myrvold.
Det er mulig at den nåværende veslebygningen på Søndre Myrvold er flyttet fra Langemyråsen.
Logg inn eller kjøp tilgang!
Bygdeboka har mye å by på, men du må ha tilgang for å lese mer …